Leder for Pedagogisk Utvalg, LUFS, landslaget for nærmiljøskolen Randi Sætherstuen skrev dette innlegget som svar på utspill fra Thomas Nordahl om kvaliteten i små skoler. Innlegget stod i Hamar Arbeiderblad 12. mai 2007.

Thomas Nordahl går i HA 3.5.07 ut med resultater fra forskning som sier at elever fra små grendeskoler taper på alle områder i forhold til elever fra større skoler. Han legger til grunn funn fra en kommune med fire grendeskoler og to store barneskoler. Utvalget fra grendeskolene teller 131 elever.

Ut fra det totale elevtallet i undersøkelsen og det totale elevtallet i norsk skole, er grunnlaget for generalisering til hele landet for tynt. Det finnes forskning angående små skoler som kan gi andre perspektiver på problematikken.

I innlegget henstiller Nordahl til aktuelle kommuner om at de ”i det minste må sikre seg et relevant grunnlag når de fatter vedtak om skolestrukturer.” Jeg er hjertens enig i at det skal være et relevant grunnlag å fatte beslutninger ut fra. Men det må være bredere enn det Nordahl presenterer her. Det er viktig å høre på de som bor i bygda, om deres syn på viktigheten av å ha skolen. Her har ikke størrelsen på skolen noe å si. Men det faktum at skole i ungenes reelle nærmiljø er av stor betydning. Ut fra helse og fysisk aktivitet er det viktig at skolen ligger i gang- eller sykkelavstand fra flest mulig hjem. Det er ikke godt å starte dagen med ca en times busstur til en sentralskole for en seksåring, og noen er ennå ikke fylt seks år når de begynner på skolen.

For å oppnå gode læringsresultater for elevene er det viktig med et nært og strukturert samarbeid mellom hjem og skole. Det er lettere å holde god kontakt med en skole som ligger i nærheten av der du bor, enn med en som ligger flere mil unna. I nærmiljøskolen viser det seg at foreldrene slutter aktivt opp om foreldresamarbeid som gjelder det kollektive miljøet på skolen ved siden av det som angår deres egen unge spesielt. Denne aktiviteten er mindre der elevene går på sentralskoler langt unna.

Rune Kvalsund har i sin doktoravhandling (1995) - sammen med oppfølgingsundersøkelser i 1996 og 1997 - dokumentert en god sosial selvoppfatning hos elever som kommer fra små skoler. Han forklarer dette med den store muligheten for samhandling på tverrs av alderstrinn som finnes i den fådelte skolen, både på det faglige og det sosiale området.

Arbeidsmulighetene til folk er i vår digitale tidsalder slik at flere vil kunne velge bosted mer etter kvaliteter som et renere miljø, roligere omgivelser, mindre stress og et trygt oppvekstmiljø, enn etter nærhet til et sentralt kontor. I vår tid med stort fokus på miljø, vil jeg tro at så mange ønsker å bo på bygda at det er viktig å ha skoler der, selv om de kan være små.

La meg snu litt på problemstillingen når aktuelle kommuner skal danne seg et bredt grunnlag for å vedta kommunens skolestruktur: Hva om de tenker på hva som kan gi en kvalitativ god skole etter Kunnskapsløftet samtidig som den beholder nærmiljøskolen for folk. Det ville være et positivt utgangspunkt for å oppnå befolkningsvekst.

Forskningsresultatet som Nordahl viser til, kan da ses på som argumentasjon for å sette i gang et kvalitetsarbeid og et kompetanseløft som gjelder alle skoler i kommunen uansett størrelse. I den anledning ville det være viktig å sette på dagsorden hva som gir gode læringsresultater for elevene, hva som er gode læringsresultater, og arbeide for å fremme dette innen kommunen. I alle enheter er det avgjørende at det nasjonale vurderingssystemet blir brukt i slik kvalitetsarbeid, ikke som kontrollsystem, men som vurderingsgrunnlag for utviklingsarbeid.

Så vil jeg også henstille til høgskolenes lærerutdanningsavdelinger å ta på alvor at en del lærere skal ut og undervise i fådelte skoler. Får de kompetansen som skal til for å utnytte de store mulighetene som ligger der til å skape et godt læringsmiljø og gode læringsresultater? Eller ligger det en definisjon av kvalitetsskolen synonymt med fulldelt skole og aldershomogene grupper til grunn for undervisningen på lærerutdanninga. Lærerutdanninga skal utdanne lærere til det samfunnet innbyggerne vil ha. Så lenge landet vårt er som det er naturmessig, vil det bety at mange skoler blir små når samfunnet vil ha nærmiljøskoler.

La oss bruke Thomas Nordahls forskningsresultater som et innlegg i debatten om hvordan vi kan øke kvaliteten på elevenes læringsprosesser uansett skolestørrelse og bosted i landet vårt.

 

Randi Sætherstuen,

Leder for Pedagogisk Utvalg, LUFS, landslaget for nærmiljøskolen.