Foredrag av fysioterapeut dr philos Astrid Noreng Sjølie på nærmiljøskolekonferansen på Hamar 24.-25. 10.06
Bakgrunn
Jeg arbeidet i Uganda på 1970-tallet, og opplevde at skolebarn og andre gikk lange avstander til skole og arbeid. Jeg fikk inntrykk av markant myke hofteledd og rette rygger hos afrikanerne, og inntrykk av et langt større bevegelsesrepertoar, samt lite ryggplager . Senere arbeidet jeg på sykehus, i primær- og skolehelsetjenesten i Norge, og fikk inntrykk av dalende fysisk funksjonsevne og mye og økende ryggplager også hos unge. Gjennom bosetning i Østerdalen opplevde jeg lite gange blant skolebarn, både pga skolesentralisering som medførte skyss av til dels lange avstander, og trafikkfare oa som medførte skyss ofte også ved korte avstander
I følge litteraturen er det lite forskning om skoleskyss, men det er funnet sammenhenger mellom kort aktiv skolevei og dårlig cardio-respiratorisk funksjon (Solstad 1973). Ryggplager hos unge kan ha sammenheng med både mye og lite fysisk aktivitet, mistrivsel, ryggplager i familien, svake ryggmuskler (Balague 1999). Hypotesene for dette arbeidet var ar aktiv skolereise er gunstig for rygg, hofter og balanse, mens passiv skolereise er ugunstig for rygg, hofter og balanse.
Materiale og metode.
Inklusjonskriterier var alle 8. og 9. klassinger i to områder Østerdalen skoleåret 1996/97:
1) Rendalen kommune: Lange skolereiser med buss, ingen gang- og sykkelveier
2) Sirkel rundt Hanstad skole i Elverum radius 4 km, godt nett av gang- og sykkelveier.
Eksklusjonskriterier var fast bosted < 3 år, fysisk sykdom. Ingen ble ekskludert.
88 av 105 mulige deltokved begynnelsen (baseline) i 1999, med gjennomsnittsalder 14.7 år (14.1 – 16.1). Svarprosenten var lik for de to områdene.
86 av de 88 elevene deltok ved oppfølgingen i 2000
Datainnsamlingen foregikk ved lister og kart fra skolekontor, lærere, kommunene (1996), der aktiv skolereise ble definert som avstand gått eller syklet fra hjem til skole r bussholdeplass, og passiv skolereise som avstand kjørt med buss eller bil til skole eller bussholdeplass. Avstand til aktivitetssentre fra hjem ble målt på kart. Biologiske målinger inkluderte høyde, vekt, hofte- og ryggbevegelighet, og utholdenhet i korsryggen. Spørreskjema ble besvart i 1997 og i 2000 og omfattet regelmessige, faste aktiviteter (minimum 45 min), inklusive reisemåte til aktivitetene, trivsel og korsryggplager sist år. Spørreskjema til foreldrene omfattet yrke og egne ryggplager. Sammenhenger ble regnet ut med bivariate og multivariate metoder (signifikansnivå P < 0.05).
Resultater
I 1997 brukte elevene i de to områdene like mye tid på regelmessig fysisk aktivitet og TV/data, mens elevene med og uten skyss hadde 0.4 og 0.8 km km aktiv skolereise en vei, og 1 og 10 timer på regelmessig gange/sykling til aktiviteter pr uke. Det ble funnet 10-15% reduksjon i hofteevegelighet og balanse hos elevene som kjørte buss. Hver km med buss indikerte 0.4 o redusert bevegelighet i multivariat analyse. Gange og sykling til aktiviteter hang sammen med god hoftebevegelighet og god ryggstyrke I den prospektive delen av studiet ble det funnet sammenheng mellom kort aktiv skolereise og ryggplager som 17-18-åringer – hver km aktiv skolereise i videregående skole halverte omtrentlig risikoen for ryggplager. Det ble ikke funnet sammenheng mellom gange eller sykling i barneskoletida og ryggplager som 17-18-åringer, og heller ikke med skoleskyss på noe tidspunkt og senere ryggplager.
Diskusjon
Materialet er lite, men svarprosenten er svært høy. Frekvensen av ryggplager, og sammenhengene med ryggplager og data om aktiviteter og trivsel bekreftes av annen forskning og tyder derfor på at de to gruppene avspeiler generelle forhold. De store forskjellene i fysisk funksjon avspeiler det uheldige at de ungdommene som hadde lang passiv skolereise, også hadde kort aktiv skolereise, og også svært lite regelmessig gange eller sykling til og fra aktiviteter. Skolesentralisering bør vurderes opp mot helse, siden lang skyss og lite gange kan medføre redusert helse. Tilretteleggelse av gang- og sykkelveier ser ut til å være viktig, siden gange eller sykling viste positiv sammenheng med hoftebevegelighet, ryggstyrke og balanse, og forebygget ryggplager.
